Selvfølgelig eier du ditt barn!

13.01.2014 - 20:23 10 kommentarer

 Selvfølgelig har jeg forståelse for at du ikke kan gå ut med ungen din når den skal overleveres til eksen og nyfruen, det sier seg vel selv at dine egoistiske behov og svekkede følelser skal gå foran den lille ungen som står der med tårer i øynene midt i en dragkamp mellom de to menneskene som er viktigst i livet. Skal vi liksom bry oss om barnas behov?! 

 Og så klart er det greit at du nekter barnet ditt å dra i bursdag til bestemor, fordi det er pappaens mamma som fyller år, og din tid å være sammen med barnet. Skal du liksom ta hensyn til at barnet fortsatt lever med to familier og er like glad i dere alle? Hørt sånn, det er jo helt uholdbart. 

 Og selvfølgelig forstår en treåring at siden noen ord er skrevet på et papir så får det ikke lov å være mer en nøyaktig en dag i uken og annen hver helg hos pappa eller mamma, og ikke en time mer. For det er jo mamma eller pappa som eier barnet mest. Skal vi liksom se på et barn som et selvstendig individ, istedenfor en ting du kan kaste mellom deg og din eks. Skal du liksom bry deg om at barnet savner den andre, som ikke er der sammen med dere? Uaktuelt, for det er jo mor og far som skal prioriteres. 

 Så klart er det greit at du bruker trusler mot din eks, hva så om det går ut over barnet som sitter i trappen og tyvlytter. Alle trenger vel å få høre at mamma skal nekte pappa å se dem resten av livet. Pyttsann, såpas må man da tåle selv når man er fem år og veldig usikker fordi man plutselig har fått to hjem og to ukjente voksne som bare krangler rundt seg. 

 Og det er vel en selvfølge at barnet ikke kan ta tingene sine med til mamma, tenk om mamma tyvlåner det nye spillet og koser seg med den en times tid etter leggetid. Og selvfølgelig skal du ikke la barnet ditt få ha de gode, varme og behagelige klærne på når det skal dra til den andre, det er jo dine klær. Hvem bryr seg vel om at det er barnet ditt som bruker dem, det er jo dine penger som er brukt. Det er jo helt klart at du har retten på din side i det du gjør, skal du liksom sette barnet før dine egne umodne og barnslige tanker?

 Og det er jo klart at du skal loppe den andre for maksimalt med penger, for du blir jo så sliten av å ha barnet lamme deg hele tiden. Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du får avlastning og hvile? Det ville jo være å tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som må vinnes på død og liv. 

 Tenk at et barn kan ønske seg foreldre som snakker sammen, som samarbeide og som kan være i samme rom uten å gå løs på hverandre. Noe så urealistisk liksom, og unødvendig. Hva skal liksom skape drama i hverdagen om du skal være enig med det menneske du laget et barn sammen med?

 Så kan jeg jo spørre til slutt, skal det virkelig være slik? Skal vi virkelig være så firkantet at vi nekter å se mer en vår egen nese, skal vi virkelig aldri bite tennene sammen og ofre noe for våre barn, skal vi virkelig eie dem med hund og hår? Og i de fleste tilfeller er begge foreldrene helt normale mennesker som begge kan delta i oppdragelsen av et barn, selv om de ikke passer sammen. Det handler om å sette barnet før seg selv, for til syvende og sist er det det saken handler om. I det sekundet du velger å bli forelder så skal du faktisk vie livet ditt til å ta vare på dette uskyldige og nye mennesket, og gi det en god og omsorgsfull start slik at det kan være rustet til å takle utfordringene senere i livet. 

 

 #mammablogg #barnefordeling #samfunn #oppvekst #oppdragelse #mamma #pappa #barn #følelser #oppdragelse #ekskjæreste #samlivsbrudd #sjalusi #bitterhet  

 

10 kommentarer

Navn

13.01.2014 kl.22:31

jeg skilte meg fra min første sønns far når han var liten,og det var ganske dramatisk,MEN uansett hvor elendig han var som ektemann var han faktisk en god far,-ikke et eneste negativt ord fra meg om hverken han eller familien,å la et barn betale prisen for egen idioti er toppen av egoisme og nærmest mishandling,for man frarøver en familie fra barnet uten at barnet har gjort noe galt eller fortjent å miste dem.idag er jeg sjeleglad for det,sønnen min er 14,hormonell og egenrådig,og jeg tør ikke engang tenke tanken på hvordan det ville vært dersom han nå skulle være bitter,-for det er jo nettopp det,-tvinger du barnet til å betale prisen kommer det rett i fleisen på deg senere i livet!

4 barns mamma

13.01.2014 kl.23:51

Det som er best for barnet er viktigst. En må lytte til hva barna sier og ønsker selv i en alder av 3 år.

Barna sine ting er barnas ting og det kan de ta frem og tilbake slik det selv ønsker, der skal ikke en mamma eller pappa bestemme at nei det skal være her/der.

Har en valgt å få barn så må en slippe mye av egne valg og tanker, for barna skal ha det godt. De fleste foreldre elsker barna sine og da skader det ikke om en time her og der blir endret, men barna trenger også rutiner så de vet hva som skal skje. De må ikke være usikker hvor de skal være o.l.

- Hannah / Slutta, teheh

14.01.2014 kl.10:00

Foreldrene mine var bare sammen i et par mnd (og ut kom jeg!) og det å kun bo hos mamma er 100 % mitt eget valg. Anyway, jeg personlig syns det er dumt å la konkurranser og hevn og grådighet gå utover livet til et barn.

alex

14.01.2014 kl.12:31

"Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du får avlastning og hvile? Det ville jo være å tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som må vinnes på død og liv. "

usikker på ironien din her. men ja, det er en løsning fortrukket av de fleste kvinner i norge i dag. Det er vel ingen som er i tvil om at likt samvær med barnet har mest å si for utvikling og livsglede hos barnet.

Lammelåret

14.01.2014 kl.22:05

Godt skrevet, bra perspektiv!

Yvonne Jensen

21.01.2014 kl.16:28

Lammelåret: Takk!

Yvonne Jensen

21.01.2014 kl.16:30

alex: Utifra kommentaren din tolket du det rett. Alt for mange tviholder på at de skal ha mest tid med barne, og ikke la den andre parten få ha det et sekund mer en det som er avtalt. Selv ombåde barnet og dem selv ville ha godt av mer delt samvær. Greit at små babyer bør være mest hos den ene parten, men når barna vokser til er det ingen ting som sier at de ikke kan være mer hos den andre.

Yvonne Jensen

21.01.2014 kl.16:32

Hannah: Synes det er bra du fikk velge! Og selv om vi noen ganger får barn når vi ikke burde, så skal det ikke gå ut over barnet! Kjenner jeg er glad for at jeg ikke lever i en situasjon der jeg skal kreve at min eldste sønn er mest min!

Yvonne Jensen

21.01.2014 kl.16:34

4 barns mamma: Ja, rutiner er helt klart viktig, noe som betyr at foreldre må sammarbeide. Og som regel er det beste for barna å ha både mammaen og pappaen sin, ikke bare den ene. Men ikke alle tenker på at det de gjør egentlig bare går ut over barnet, ikke bare den andre parten.

Yvonne Jensen

21.01.2014 kl.16:37

Navn: Ja, jeg og min x gikk også fra hverandre når guttungen var liten, siden vi ikke fungerte som et par. Selv om jeg til tider hadde lyst å være vanskelig, bet jeg meg i tunga og tenkte på guttungen først. Å som du skriver, alt du gjør kommer tilbake en gang.

Skriv en ny kommentar

hits