Når mamma skal spise!

De få gangene jeg gjør et forsøk på å spise utenom våre faste måltider blir jeg omringet av mine barn, det er nesten magisk og jeg mistenker at jeg i kombinasjon med mat blir en barnemagnet. 

Ungene kan være hvor som helst i leiligheten, men i det samme jeg tar en tygge av maten samler de seg rundt meg, med store runde øyne og smil som kan smelte selv det kaldeste hjerte. 

Av en eller annen grunn blir de alltid sultne når jeg spiser, og det til tross for at det bare er kort tide siden de gikk fra matbordet. Og jeg kan også spise den samme maten, men når den ligger på mitt fat er den mye mer spennende enn på andres. 

Som regel er det alltid minstemann som spør først: ?Snille gamle mammaen min, kan æ få smake?! Væææær så snill!? Og om jeg skulle falle for fristelsen å gi han en tygge, som jeg som regel gjør kommer eldstemann og sier ?Får æ å smake, sia lillebror fikk?!? Og jeg må bare gi fra meg tygge nr to, for hvem vil vel være en urettfredig mamma over noen munnfuller med mat? 

Men som regel vil de smake litt til, og litt til helt til jeg blir lei og jager dem av gårde med beskjed om at mamma vil spise maten sin i fred, for nå er hun veldig sulten. Og om de ikke hører etter spiser jeg like greit dem også! Mulig den siste biten ikke er spesielt pedagogisk riktig, men satser på at jeg har lært dem såpas mye at de kan takle litt tull og tøys, også når jeg sitter å skuler bak et matfat. 

Jeg er ikke spesielt bekymret for dette, selv om jeg savner å spise maten min i fred, for de gjør det aldri med noen andre enn meg. Så dårlig oppdragelse er det altså ikke, men heller den magneten jeg snakket om. At de vet at mammaen er ganske svak for søte små barn som bruker sin fineste stemme til å spørre pent kan også være litt av sakens kjerne, i alle fall når det kommer til hvorfor jeg aldri får spise for meg selv. 

Så moralen er at jeg får spise samtidig som dem, eventulet bytte fat under middagen. Så slipper jeg kanskje små hender som prøver å stjele brokkolien min når jeg ser bort noen sekunder. 

 

#mammablogg #mat #barn #moralen #familielivet #mamma #mammarollen #trollunger #oppdragelse #pedagogisk #humor #matro 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg