Det er ikke så alt for lett å skulle dra noen plass uten barna, selv om jeg alltid sier at det er en drøm og nesten mitt høyeste ønske, sånn etter å være frisk, sove og få hushjelp. Så jeg skal nå lage en liste over fordeler som gjør at jeg gruer meg litt mindre. (Jada, jeg velger det selv og vet godt at barna vil ha det strålende når jeg er borte, men mammahjerte nekter å skru seg av!)
– Jeg kan gå rolig med koffert, avisen under armen og en fancy kaffe i hånden.
– Jeg må ikke beregne å holde et gråtende barn en hel time når vi står i kø for å sjekke inn på flyplassen.
– Jeg vil ha god plass i kofferten, og antakeligvis problemer med å fylle den. Ingen barneklær som stjeler plass, og helt klart en mulighet til å ta med minst fem ekstra par sko, og fortsatt ha mulighet å shoppe når jeg er borte. (Til og med uten å ha overlast på vei hjem!)
– Jeg vil kunne sove på flyet med god samvittighet, om du ser bort ifra bekymringen om at jeg snorker, eller snakker i søvne.
– Jeg kan sitte med vinduet når vi flyr!!!(WEEEEE!!!)
– Jeg kan gå i høye hæler, ha på lyse klær og ordne håret. (Okei, bare ordne håret da, resten bruker jeg som regel å ikke fikse uansett om jeg har barn sammen med meg, eller ikke!)
– Jeg kan spise mat når jeg er sulten, og jeg kan spise den maten jeg har lyst å spise!
– Jeg kan drikke en øl til forkost, selv om jeg vanligvis aldri drikker det. Men muligheten er altså der.
– Jeg kan prate ustanselig i telefon, jeg kan sitte ubegrenset på nett og jeg kan lese en god bok uten en følelse av å overse to stykk gutter. (Okei, litt overdrevet siden jeg også skal være sosial når jeg reiser, men igjen så har jeg altså muligheten.)
– Jeg kan gå på do i fred, uten selskap eller panisk banking på døren og aller minst uten skremmende stillhet utenfor døren, som neste alltid betyr fare.
– Ja også kan jeg kose meg når jeg ser andre mødre springe rundt i vill panikk med unger som springer i alle retninger. Og jeg kan sende noen medfølende smil til de med babyen som gråter på flyet og jeg kan nikke til pappen som bærer på den illsinte tassen som overhode ikke vil vente på noe sikkerhetskontroll.
– Og ikke minst kan jeg kjenne hvor mye jeg savner barna mine, og glede meg til jeg kan komme meg hjem igjen til dem.
Som du kanskje forstår skal vi snart ut å reise, helt uten barn. Og jeg må si at jeg faktisk føler meg som en uskikkelig tenåring som sier hun skal sove hos en venninne og heller er på fest hele natten. Det er nesten så jeg ringer mamma å spør om lov, for hundrede gang. Og når jeg leter over alt etter tekster som forteller meg at jeg overhode ikke er en dårlig mor som drar bort noen dager for å samle krefter og nyte tilværelsen sammen med kjæresten, finner jeg ut at jeg egentlig bare kan kaste den dårlige samvittigheten ut vinduet! Jeg vet jo at barna har det kjempefint, at turen koster oss veldig lite og at det ikke er snakk om mer en fire dager! Men prøv å fortell det til mammahjerte!
Og med det samme vi går ut døren uten barna, så går vi inn i rollen som han og henne, ikke mamma og pappa. Så skal jeg gjøre mitt beste når det kommer til å sove mye, nyte livet og faktisk bare kjenne på at vi lever. (For ifølge ganske mange lever man ikke når man har barn. I alle fall det jeg fikk forståelse for etter at jeg kom med min lille beretning om den saken!)
Ps. Vi skal forville oss til storbyen, altså Oslo. Og som vi alle vet så er nordlændiger noen snodige skruer, så det kan bli spennende. Heldigvis har vi invitert oss på besøk til en kompis og fruen, som har litt søringerfaring siden de har utvandret fra det kalde nord.