Toalettsnakk, igjen!

?GAAAhhh, kan jeg få sitte på do i fred?!? Jeg hyler ut av full hals og mistenker at hele nabolaget får med seg bråket mitt, og flirene fra to stykk veldig fornøyde gutter. 

Nå er det ikke noe nytt at jeg skriver om utfordringene rundt toalettsituasjon her i huset, men det er altså et tema som opptar meg til stadighet. Etter at jeg fikk barn har jeg mistet mulighet til å sitte i fred og ro for å gjøre mitt fornødende. (Joda, kvinner gjør også det!) Så hver gang jeg finner rammen kan du være helt sikker på at jeg får en eller to tilskuere, enten inne på bade, eller gjennom nøkkelhullet. Det som er litt merkelig er at det bare er jeg som skal holdes med selskap, og ikke alle andre som trår inn på badet vårt. Dessverre er jeg ikke av den typen som liker å ha med meg andre inn på do, og jeg ser helst at jeg får tisse alene. Selv når jeg var yngre og i den typiske jentealderen gikk jeg helst på do uten at noen måtte holde meg i hånden. 

Jeg er av typen som er ekstremt morgengretten, og jeg er stort sett ikke snakkende til den første timen etter at jeg har fått opp øynene. Og spesielt da føler jeg for å sitte helt mutters alene inne på et stille bad uten at noen roper mamma, prøver å sage av meg foten eller informerer meg om at jeg har stygg fjertlukt som skremmer bort monstrene under dusjen. (Den er tydeligvis ikke så gal egentlig, for ungene fordufter ikke til tross for høylytt klaging og ganske overdrevene gester med to fingre i nesen og bevegelser som skal forestille dåning.) 

Men nå får jeg altså aldri sitte alene på do om morgenen, og til tross for advarsler til ungene om at mamma vil mest sannsynlig hyle høyt og veiver med armer og ben kan får dem til å holde seg i stuen. Selv ikke når far i huset høylytt klager over at han ikke vil ha noe sur kjerring i hus gir de seg. Her skal mamma holdes med selskap for enhver pris. 

Så jeg mistenker at ungene faktisk synes det er hysterisk morsomt med en gretten mamma om morgenen, for jeg er ganske sikker på at det er nøye planlagt når de kommer stormende inn og stiller seg utenfor min rekkevidde med glis som kun blir stoppet av ørene. 

Så hver mandag bruker jeg å være lykkelig når jeg skal på jobb, ikke fordi jeg misliker familien min, men fordi det betyr at med litt flaks kan jeg få sitte på do helt alene i to minutter i løpet av dagen som ligger foran meg. Og det er virkelig en av hverdagens høydepunkter! 


(Minstemann i aksjon! Du kan leser mer om det hvis du trykker på bildet!) 

Og om ikke det skulle holde kan du lese et annet toalettinnlegg her!

#mammablogg 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg