Jeg må vel bare innse at jeg fungerer som en støvsuger når det kommer til virus og bakterier. Så i dag våknet jeg med et pip, igjen. Stemmen har sviktet meg, og jeg synes fryktelig synd i meg selv. Det var litt hektisk her i dag, og jeg hadde god lyst til å brøle ut at ungene måtte snakke med innestemme. (Dobbeltmoralen lenge leve!) Men det kunne jeg altså ikke gjøre, for det kom bare ut noen hese skvvviiiik. Ungen igjen synes dette er fantastisk morsomt, så om jeg ikke tar helt feil gjør de litt ekstra ugang så de skal få høre moren hvese fra sofakroken.
Tydeligvis er det en ny halsbetenelse på gang, og jeg synes det er fryktelig urettferdig så flink jeg har vært å ta tran i det siste. For jeg leste på en eller annen reklame at om du tar tran blir du sterk og holder deg frisk. Og jeg føler meg langt fra sterk her jeg sliter med å løfte colaboksen.
Om ikke annet har jeg solgt unna litt etter den store oppryddingen sist helg, så stuen ser ikke ut som et lager. For at overgangen ikke skal bli for stor lar jeg alle klær ligge å slenge, og leker får fungere som bordpynt.
Så her er alltså grunnen til lite skriving på bloggen, men jeg tipper ta jeg kommer sterk tilbake. I alle fall når ungene er voksene…
Småkrapylene som har inntatt kroppen min har bare med å komme seg ut fort, for neste uke blir det sykehusopphold på meg og minstemann, så blir det avlastningshelg og uken etter blir det jobbtur til det store utland. Og oppi alt dette skal jeg gjøre alle normale hverdagsting, prøve å få noen timer søvn samt fungere som mamma, kjærest og meg.
