I de siste ukene har det vært svært vanskelig for meg som mamma å lære mitt barn at mobbing er galt. Jeg har brukt lang tid på å forklare hvorfor man ikke skal si stygge ting til andre, og at det ikke er lov å lyve. Jeg har forklart at det beste du kan gjøre er å snakke fint om alle, og se noe godt i hver eneste person, også dem man ikke kommer så godt overens med. For det er noe bra i alle, selv om vi har ulike meninger. Selv om du tenker noe dumt om andre, betyr det ikke at du har lov å si det! Jeg har prøvd å lære barnet mitt at vi skal respektere at alle er ulike, at vi ser og tenker på ulike måter.
Men hver eneste gang TVen har vært på i det siste, har minne ord blitt overprøvd av voksene mennesker som snakker negativt om andre, både kjente og ukjente kritiserer hverandre. Stemmer du det ene er du en idiot og stemmer du det andre vil verden gå under.
Når gutten min har gjort noe galt har jeg alltid oppforderet han til å fortelle hva han selv har gjort, og ikke være så opptatt av hva alle andre har skyld i. Men i de siste har også dette vært en utfordring, for med det samme en politikker snakker, hører du om det negative de andre partiene har gjort. Det er kun noen få jeg har hørt snakke om egen politikk, uten å rakke ned på andre partier og påpeket feilene de har. Hvorfor er det så vanskelig å konsentrere seg om det du selv gjør og ønsker å gjøre for samfunnet?
For å være helt ærlig synes jeg valgkampen er en svært negativ tid, en tid der det skal graves frem så mye grums som mulig for å sverte andre. Og er det slik vi ønsker at våre ledere skal være? Skal ikke de være et forbilde for tusenvis av barn som lærer om dem på skolen? Er det virkelig greit å holde på slik, uten at noen reagerer på at det er galt?
Det er ikke rart det er mobbing blandt barn, for barn er små speil av sine voksene forbilder. Og når de ser at det er lov å snakkke usant om andre, lov å gjøre narr, og lov å kritisere dem de er uenige med, så er det jo til syvende og sist umulig å lære dem hva som er rett og galt.
Det er kanskje på tide at vi voksene ser på oppførselen vår og på hva vi lærer bort til neste generasjon. For øyeblikket er vi svært dårlige forbilder, både vi som sitter hjemme og snakker nedsettende om de partiene vi er uenige med, og politikerne som bruker hver eneste mulighet til å snakke nedlatende om motstanderne.
Og jeg kan bare glemme å lære barnet mitt at det er galt å kjøpe venner, for hver eneste dag ser jeg ulike partier prøve å kjøpe sine velgere med blomster, boller, ballonger, sukkerspinn osv. Hvordan signal sender det egentlig ut til barna våre? At så lenge du kan kjøpe noen, så får du det som du vil?!
For meg som person er det svært vanskelig å stemme på et menneske som snakker negativt om andre, og jeg kan ikke forstå at i et moderne samfunn som dette er det lov til å oppføre seg som små barn som enda ikke har lært hva rett og galt er.
I år gikk min stemme til en av de få menneskene i politiken som faktisk har snakket om egene saker og ikke kritisert alle andre. Så får det bare være at jeg er uenig i noen få av deres saker. Jeg vil ikke ha en regjering som ikke tar hensyn til andre og som benytter enhver anledning til å fremme egen sak med å trykke noen andre ned i grusen. For om du ikke kan oppføre deg mot andre vil du heller ikke være en god leder, som tenker på det beste for landet ditt!
Det er på tide at vi voksene står frem som gode forbilder, for det er vi ikke slik situasjon er nå.
Del gjerne om du er enig!
