Så kom jeg ut av skapet til slutt.

Lykken er å lure seg inn i klesskapet og sette seg ned, uten at noen oppdager det. Da får man sitte helt alene, uten noen som bruker hode ditt som stol eller magen som hoppeslott. 

 

I dag er en slik dag da guttene i huset lager litt for mye lyd, de er faktisk laget slik at de kan bråke veldig mye. Og når jeg bor sammen med tre av disse skapningene, sier det seg selv at jeg av og til må gjemme meg litt unna. 

 

Siden det ikke hjelper å be dem være stille, ettersom de da øker nivået på hva de enn driver med måtte jeg finne en lur løsning. 

 

Det første jeg prøvde var å legge meg på sengen, men det ble oppdaget veldig fort. Så prøvde jeg under sengen, men siden vi bor i kjelleren ble det litt for kaldt. Så satte jeg meg utfør døren, men desverre var det en familie med snakkesalige måser som prøvde og overgå lyden innefra. Videre gikk jeg inn på bade og latet som at jeg måtte bæsje. MEN der kan du være helt sikker på at jeg ikke får være alene, så den ideen var bare teit. Rommet til ungene var også en ide, siden de bare leker i stuen. Der var problemet igjen at jeg ikke kom meg inn, siden de hadde kastet utover alle lekene. (Og det er ikke lite leker, desverre.) 

 

Til slutt kom jeg på at klesskapet mitt hadde plass, så jeg listet meg inn på rommet og lukket døren, krøp inn i klesskapet og var veldig fornøyd med meg selv. «Maaaaaammmmmaaaa» Jeg ignorerte ropingen glatt, og var heeeelt stille. Dette var min lille pause, og ikke snakk om at jeg ville avsløre min lille fluktplass. 

 


(Skapet fra innsiden, god mulighet til å lure ut.)

Etter en god stund gikk jeg ut av skapet igjen for å sette i gang med dagens husarbeid, men jeg skal helt klart tilbake en tur i morgen!

 


(Skapt mitt sett fra utsiden, en perfekt stilleplass!) 

Så jeg har herved bestemt meg for at det ikke blir kjøpt inn flere kurver til skapet, men kanskje noen puter slik at jeg kan sitte litt behagelig. 

6 kommentarer
    1. Emilie: Haha, tenkte faktisk på deg da jeg postet det:) Flaks jeg bare driver å finner stillhet og derfor kan gå ut og inn som jeg vil, og jeg håper du også en dag kan gjøre det! Håper ikke du tok deg nær av det, som du vet skriver jeg mye tull som ikke må oppfattes negativt på noen måte! 🙂

    2. Hva var det Bondevik sa for noen år siden? I he både humor og sjølironi… men forskjellen på Bondevik og meg er at jeg faktisk har det. Så såpass tåler jeg, og det håper jeg du ser i bloggen min også, at jeg kødder mye med meg selv om min situasjon innimellom 😉
      Gøy at du tenkte på meg da 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg