Siden jeg et sekund var bekymret for fritidsproblemer bestemte jeg og mitt kjære søskenbarn oss for å ordne til slekstreff på pappas hjemplass, og smart som vi var hadde vi bestilt strålende være og varme sommerdager. 

Den fine lillesøstra mi som er veldig lik meg, når jeg ringer til henne er det som å høre seg selv i telefon. 

Meg i bilen til svigerbror. (Jeg bruker belte når vi kjører, men der står vi i ro og venter på resten av familien!)

Den nydlige utsikten fra kirkegården, var der for å plante blomster på graven ti besteforeldre og annen slekt. 

Nydlige plassen i sol, en ekte sommerdag med andre ord. 

Lillesøstra og svigerbrodern på klining i fjæra, veldig romantisk…

Nyter utsikten, vurderte lenge å droppe hele slektstreffet for å dra ut med båten, men det ville vel ikke passet seg helt. 

Meg, søstrene og mamma. (Hun synes vi er for lange, så jeg og minstesøster måtte ta av oss skoene….) 

Enda et bilde av meg, for enhver god blogg må jo publisere hundrevis av bilder av den som skriver?!! 

Ikke like lett å bevege seg rundt, tror vi må øve mer å gå uten sko i fjæra!

Fikk endelig til å stå i ro, og begge ser normale ut. (Eller så normale som vi kan være!)

Minstemann fant et dinosauregg som han bært med seg. 

Så kom resten av slekta, og vi måtte gå opp fra fjæra. 

Kirkegården som ligger i Straumen, det har sikkert et annet navn men kommer ikke på noe i farten. 

Hadde kjøpt for lite colabokser og manglet noen andre småting så vi måtte kjøre til butikken i lakselvbukt, og underveis stoppet vi i Ura. 

Det var helt vindstille på lørdagen, og veldig varmt til tross for noen skyer. 

Storegullet var med på handletur, veldg fornøyd med å sitte i tanten sin bil. (BMW, mye bass og høy musikk!)

Av og til kan eldstemann bli litt vanskelig å ha med å gjøre, og da fant onkel og tante ut at de kunne kaste han på havet…(De gjorde altså ikke det, og herjet bare…)

Finn en feil!? 

Snø, etter det enorme raset som gikk i vinter. Så det ser ikke ut som den smelter før vinteren kommer igjen. 

Og er veldig fasinert over hvor mye som faktisk er igjen der, til tross for en varm sommer her i nord. 

Min bedre halvdel, flaks at han fant meg! (Eller var det omvendt?!)

Og meg som poserer i hagen på gammelstua, verdens fineste plass med mange minner fra en god barndom. 

Søndagen kom uværet, heldigvis etter at vi hadde pakket alt å var på hjemveien. 

Har aldri opplevd så mye regn, ikke engang når vi har vært andre plasser der det kan komme ekstreme mengder på kort tid. Vindusviskerne hadde ikke en sjangse og det føltes som å sitte i en vaskehal. (Bilen ble faktisk veldig ren, helt til vi kom på grusveiene i malangen…Da var den ikke like pen mer!)