Å hjelpe meg, nå er det krise her. Ikke bare en slik liten verdenskrig, men en hel atombombekrise! Eller kanskje to bomber når jeg tenker meg om! 

Minstemann var uheldig i barnehagen og falt, usikkert av hvordan grunn. Enten ramlet han eller så var det et anfall vi har sett samme typen av tidligere. Dette er for det første en krise, for jeg ønsker overhode ikke å se at han får mer anfall enn de små han alerede har. Og mammahjerte blir selvfølgelig ekstremt bekymret. Men her kan jeg ikke gjøre så mye selv, kun ringe å prøve å surke oss til en time på sykehuset uten så alt for mye ventetid. Noe som kan være litt vanskelig innimellom, så lenge det ikke står om livet. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Og når han falt tok han seg ikke for, så han slo munnen sin, og den ene fortannen. Den ble løs, og vi måtte haste til tannleggen for å sjekke at ikke voksentannen som ligger på lur ble skadet, eller noe annet tannlegen forklarte men jeg ikke fikk med meg. (Ikke så lett å høre med en hysterisk treåring på fanget!) 

Alt gikk helt fint hos tannlegen, han åpnet munnen og var egentlig veldig fornøyd med at han fikk avslutte dagen i barnehagen før normalen. Og det er jo ikke reint lite oppmerksomhet som deles ut når man har slått seg! Han tok også rønkenbilde av munnen, og satt musestille med en papir ett eller annet i munnen. (Faktisk mer i ro enn det moren bruke å få til, til tross for aldersforskjellen…) Han fikk til og med se på bilde etterpå, og var veldig stolt over å se innsiden av munnen sin. 

Men så kom tannlegen med de grusomme ordene «du kan ikke bruke sutt!», og alt håp var ute. Den veldig tapre lille gutten kastet seg rundt halsen på mammaen og gråt sine modige tårer. Tenk at vi kunne være så slemme å ta fra han den trygge, gode sutten som holder han med selskap i alle timene han er våken om natten. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte om det var så farlig at han mistet en fortann, for det ville nesten vært bedre enn det mareritte vi og han skal gjennom de neste dagene. Og jeg angrere i alle fall på at jeg lærte han til å bruke sutt i utgangspunktet. 

Tenk at vi er så teite at vi lærer barn å bruke sutt, lar dem bli avhengie av denne for så å frarøve den når vi synes de er for store til å bruke den. For de fleste barn blir sutten en god trøst og trygghet når de sover, og hvorfor skal vi frarøve dem dette? Hvem er det som sier at det er galt å ha sutten lenge, og hvor står det fakta om at tennene blir skadet om de bruker den lenge? 

Så jeg hadde med andre ord bestemt at minstemann skulle få ha denne så lenge han ville!  Men nå ser det ut til at han skal slutte med smokken, og vi kan beregne noen svært vanskelige netter fremover. For det er liksom ikke slik at han bare blir lei seg når han skal sove, han blir det også alle de gangene han våkner iløpet av en natt. (Og det er jo ikke reint lite ganger…) 

Farvell nattesøvn, det passet veldig dårlig at siste rest av deg skulle bli borte rett før jeg skal stresse som en gal på jobb, stå opp umenneskelig tidlig og arrangere slektstreff til helgen med alt som følger med. Om jeg overlever helt til neste uke skal jeg belønne meg selv med et eller annet, kanskje en kaffe latte med karamellsmak eller et par nye sokker…