Versjon 1. Den romantiske. 

 

Det er sol og varmt, med en mild bris i luften. Det er på tide med en tur på stranden, en rolig og avslappet dag med mye familiehygge. Hva kan vel være mer perfekt enn dette? 

 

Det er god tid til egensysler som håndarbeid, mens barna fornøyd leker rolig i vannkanten. Du har all verdens med tid til å konsentrere deg, og det er ingen mas om is eller brus. 

 

 

 

Du kan ligge rett ut og se opp i luften, mannen passer barna og du kan nyte sommerdagen  fult ut. Ingen som maser og alle er fornøyde. 

 

 

 

Og det er helt klart ingen sand på strandteppet…

  

 

Og de lekre bena får kose seg i varmen og få en gyllenbrun farge, som passer helt perfekt til alle de nye parene med sko! 

 

 

 

Versjon 2. Den ikke fult så romantiske. 

 

Det er sol og varmt, men du holder på å blåse bort. Barna har maset i timesvis og du har endelig klart å rote sammen det dere trenger til en tur på stranden. Både barna og div inventar i campingvognen er smurt inn med solkrem. 

 

Du kunne tenke deg til å hekle litt, men desverre må et alt for stort badedyr blåses opp før minstemann på 3 bryter ut i et sinneutbrudd du ikke vil overleve. 

 

 

Bena får ikke plass på teppe, og du kunne strengt tatt bare klare deg uten ettersom det meste av stranden ligger oppå, ikke under.

 

Og for hver gang du prøver å børste det bort, kommer en våt sandmann springende og drysser på en ny dose. Og det er ikke snakk om at bena får hvile, til tross for to stykk gangsår oppå hver stortå! (Ikke alle sko er like perfekte å gå i, selv om de ser bra ut!) 

 

 

Istedenfor å ligge å se opp i himmelen å få sol på hele kroppen sitter du å våker over barna, som tilsynelatende leker fint for alle rundt dere. (I alle fall alle som ikke forstår norsk og hørere hvor mye de faktisk diskuterer!) Så etter x antall runder finner du ut at det beste er å stå ved siden av dem. De springer frem og tilbake, så du får en trening som er tusen ganger mer effektiv enn på et treningssenter. 

 

 

Etter noen lange timer blir endelig barna sultene, og du får den perfekte unnskyldning til å drasse dem opp fra vannkanten uten at det ser ut som barnemishandling. 

 

Siden jeg når har to valg, velger jeg å huske strandturen som versjon 1. Så prøver jeg heller å fortrenge at det var versjon 2 som var virkeligheten. Det har vært en strålende dag med sol og fornøyde unger, og ganske uthvilte foreldre.