Litt mer skryting over gjesteinnlegg hos zalando.no

Dette er et innlegg jeg har skrevet på bestilling fra zalando.no, de har funnet frem til bloggen min og syntes at skrivingen min passet for dem. Genialt, jeg bare elsker å få slike tilbakemeldinger. (Og utfrodringer siden jeg med andre ord skal skrive noe om en bestemt sak!) Og hvem vil ikke gjesteblogge for en nettside med et enormt utvalg sko?

 


 

«Jeg har lenge fundert på hvordan det kan ha seg at jeg av og til ser mødre med barn som har usedvanlige tøffe klær, som virker både praktiske og svært brukbare i en vanlig hverdag. Konklusjon min ble at dette var damer med mye penger og barnevakt i hopetall, de hadde all verdens tid og trengte helt sikkert ikke å jobbe. Selvfølgelig ble jeg «litt» småsjalu, og hadde mest lyst til å rope stygge ord til dem. Men siden min mamma oppdro meg til å bli en voksen dame, valgte jeg å heller heve et øyebryn når jeg så at barna hadde noen flekker på buksene, noe som mine på mirakuløst vis ikke hadde. 

Så kom dagen når treåringen i huset fant ut at han ikke kunne bruke buksene som hadde gått i arv fra storebror, de var nemlig stygge sa han. Ingen ting annet en sjørøverbukser ville fungere! Og når jeg så godt etter oppdaget jeg at det igjen var tid for fornying av garderoben, klærne hadde igjen krympet i klesskapet! Desverre var det bare 6mnd siden sist, og jeg husket enda svært godt hva det ville si å ta med to barn på shopping.

Så det er katastrofe, for det siste en mamma vil gjøre er å ta med seg to svært motvillige gutter på shopping. De hater alt som heter klesbutikker og du kan være helt sikker på at minstemann på tre vil kaste seg ned på gulvet før du går inn, og hyle hjelp i håp om at noen skal gripe inn og redde han fra denne usedvanlig fæle sjebnen. Og når du endelig kommer deg inn i butikken skal du klare å passe på ungene som helst ville springe rundt og gjemme seg mellom store stativer med klær, selv om du har poengtert at det kommer overhode ikke på tale. (Og desverre er det begrenset mulighet for å ha dem i bånd, det kan i værste fall føre til større problemer en du kan ane…) Om du er så heldig å finne noen klær i passe størrelse må du til kassen, og det vil uten unntak være mange som står i kø foran deg, som misliker unger som dulter borti dem og har et støynivå som kan skade enhver hørsel. Og når det endelig blir din tur må du slippe hånden til barna, og da er løpet kjørt. Ungene forsvinner i hver sin retning og du må springe etter for å unngå den pinlige situasjon som nå kan oppstå. «Vil Yvonne komme til resepsjon, vi står her med lille sjørøver?!! som savner mammaen sin!» En opplevelse som kan få selv den tøffeste mamma til å synke ned i bakken! 

 

Resten av teksten finner du på zalando.no

 

Jeg bør kanskje legge til at jeg faktisk bruker å handle klær på nett til meg og guttene, så det var ikke så vanskelig å finne noen ord å skrive ned. Håper jeg får denne muligheten flere gang.

 

Om du ikke har lest det andre innlegget om samme tema og har lyst til det, finner du det her: gjesteblogg om mammaklær

8 kommentarer

Siste innlegg