Avslag, og dette skal være en veldferdsstat?

Om du skulle være så uheldig å få et sykt barn i veldferdslandet Norge må du belage deg på en kamp uten sidestykke. Og jeg velger bevisst å bruke ordet uheldig, ikke fordi jeg ikke ønsker barnet men fordi jeg desverre daglig ser hvor umulig det er å få hjelp. 

 

For mange, mange måneder siden sendte jeg en grunn og hjelpestønad til NAV, en godt utfylt og detaljert søknad. I denne kommer det frem at vi ikke har diagnose på barnet vårt, og at vi må beregne å vente lenge på å få det. Om vi i det hele tatt noen gang får svar på hva som feiler han, en bekymring vi synes holder i massevis. 

 

Så jeg har nå gått å ventet i fem jævla måneder på svar.

Men nå har det seg slik, at jeg har fått avslag på søknaden, fordi vi ikke har en diagnose. Betyr liksom det at vi ikke har de samme utfordringene som andre, at alt er som normalt? Jeg skulle ønske at den som behandlet søknaden kom hjem til oss og gikk i mine sko noen dager.

Kanskje mennesket ville sett litt mer en noen tall og bokstaver på et papir. 

 

Min konklusjon er med andre ord at hvis du skal ha hjelp i veldferdsstaten Norge, må du ha en diagnose. MEN hvordan i faen skal vi liksom trylle den frem, når selv legene sier at de ikke vet om vi vil få noen svar. Skal vi gå resten av livet uten noe form for hjelp, fordi vi har bestemt i loven at kun dem som har en ferdig diagnose skal få hjelp? 

 

Jeg har mest lyst å skrive en hel rekke stygge ord om NAV, men velger å avstå fra dette fordi de sikkert klarer å snu det til at jeg truer dem. 

 

Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har stor tiltro til de som behandler søknader, for de kan umulig ha lest alt som står i den. Man skulle nesten tro at det var personen som behandlet søknaden som skulle betale ut penger fra egen lomme. 

 

Jeg har mest lyst til å legge meg ned å grine, jeg søkte ikke om dette fordi jeg hadde lyst. Jeg gjorde det fordi vi trenger støtten! 

 

Så nå må jeg igjen finne frem krefter til å kjempe, krefter jeg ikke har. Hverdagen vår er vanskelig nok fra før, den må ikke bli sabotert av et veldferdssystem som tydeligvis ikke er ment for alle. 

 

 

Så nå har jeg seks uker på å klage, i motsetning til de fem måneder de har brukt.

Og jeg kan nesten garantert være sikker på at vi få avslag når de på nytt har brukt fem måneder på å gjøre seg ferdig.

Hvorfor må alt være så vanskelig?

17 kommentarer
    1. kjenner til den! søkt tre ganger nå,og avslag alle tre 🙁 og jeg VET vi har krav på den..

    2. Bytt saksbehandler! Hu første jeg fikk var et idiotisk nek som lot som om jeg ikke eksisterte, hun jeg har nå skaffet meg 3 måneders praksisplass i favorittbutikken min – som også har vært drømmejobben siden jeg var 14. – Be om en ny behandler (eller behandler i det hele tatt hvis dere ikke allerede har), forklar det for dem så godt dere kan og MAS. Dere må mase MYYYE. Et triks for å bli tatt seriøst er å prate med mørk toneleie (hvis det er det korrekte ordet) – man høres med en gang mer seriøs ut = autoritet.
      Det er ikke meninga at dere skal gå rundt uten støtte bare fordi dere ikke har et navn på en sjukdom skrevet ned på et papir. Det er åpenbart mye som feiler ham som ingen kan noe for, og da SKAL dere få hjelp. Søk opp alt dere kan om rettigheter.

    3. Æsj! Så kjedelig! Det er dessverre ofte slik. Men den som ikke har en diagnose og ikke får støtte fra NAV har virkelig problemer, men det virker det som ikke de offentlige etatene skjønner. Egentlig blir en jo slik et offer for dårlig behandling begge steder, som en konsekvens av mangel på diagnose…
      Klag klag og atter klag! Understrek alvoret og beskriv konkret situasjonen. Grunnstønad skal være lettere å få innvilget en hjelpestønad.
      Masse lykke til videre. Du er knalltøff og ikke minst sterk! 🙂

    4. Dra til utlandet å få hjelp til å finne ut ka som feile den sønnen din stakkar 🙁 leit, få råd og tips og spesialista i utlandet som kanskje kan hjelpe! Legan e udugelig her i Norge på forskjellige ting… vurdere sjøl å finne spesialista pga et kne som dem ikke klare å bedre, men bare her i landet. Selvfølgelig, man kommer seg jo ikke til utlandet om man har dårlig råd eller ikke får støtte av NAV.. Håpe så inderlig på dokkers vegne at alt ordne seg for dokker og lillegutten deres 🙂 Ingen fortjene å ha en udiagnosert og jævlig sykdom.. Masse lykketil ønskes fra meg 🙂

    5. Føler sååå med deg! Det er ikke lett å få hjelp fra nav, du skal være temmelig både frisk, ressurs sterk og ikke minst ha god greie på det meste av lover og rettigheter! Er også helt enig med deg i at det skulle tro de ble trukket av sin egen lønn når de skriver vedtakene… Har du bedt leger/spseialister om å uttale seg i søknaden din? Jeg hadde to leger til å uttale seg og de bekreftet omsorgsbehovet sønnen min hadde, og jeg fikk faktisk gjennomslag på første forsøk, jeg sendte inn fire sider som beskrev ett døgn i vår hverdag, samt to ark fra legene….
      Lykke til! Ikke gi opp!!! Da får du ingenting! Bruk media om du ikke får gjennomslag, det hjelper oftest!

    6. Får helt vondt i hjertet av å lese innlegget ditt. Her er d helt klart behov for noen endringer i regelverket. D er vel ikke NAV sin skyld heller, da de må følge reglene for hva som skal til for å komme innenfor rettighetene. Det er vel heller reglene som må endres og ikke minst tiden for saksgangen. Som du sier, d er tungt nok når man har et barn som ikke er frisk, da burde man slippe slike tilleggsutfordringer. Lykke til videre, håper d ordner seg for dere.

    7. Problemet er at vi har dokumentert alt som dem har spurt om og mer til… Her er det kun gitt svar uten og lest alt som har vært med i søknaden. Når NAV skriv at dem må ha dokumenta fra spesiallista og har fått det. Da sende de ut ett standardisert brev med avslag det enste som bli gjort fra NAV er og skifte navn, adresser også videre…. Så det er nok NAV som kuke det tel igjen…

    8. strikkepiken: Nei, og du skal heller ikke trenge en diagnose for å faktisk få hjelp så lenge det dokumenteres at dette er en varig tilstand som har vart over tid. Så kjenner jeg blir ganske provosert over hele greia. Men skal klage ja, uten tvil! Får bare håpe at det går i orden. Tusen takk for gode ord <3

    9. Jill: Ja hadde det bare vært så lett :/ desverre må vi ha hjelpen fra nav uansett, og det ser ikke ut til at de vil samarbeide med det først…:( Tusen takk.

    10. gromma.blogg.no: Ja, å være syk er helt klart umulig skal du klare å finne frem i jungeln av uheldige opplevelser med dem. Har spesialister som har utalt seg ja, så det burde faktisk holde i massevis. Såfremst de ikke har funnet ut at ikke overleger på sykehus skal ha noe å si i slike saker. Tror rett og slett man må være heldig å møte på rett saksbehandler for å få hjelp med det samme. Skal ikke gi opp nei, og vurderer media ja. Ettersom vi umulig kan være de ensete som opplever dette.

    11. Bitte Aasegg: Ja det trengs endring av lovverket, og den som behandler søknaden vår burde faktisk bynne med å lese den loven som allerede er. For der står det også at du ikke trenger en diagnose for å faktisk få hjelp, så lenge dette er et varig problem som ikke vil forsvinne og som har vart over lang tid. Og ja, vi burde helt klart slippe denne ekstrajobben. Men satser på at det ordner seg 🙂

    12. Du har nok en slitsom hverdag, men det har de fleste med små barn, og kravene for å få hjelpestønad er strenge, og det bør de være. Foreldre med barn som er multihandicappede får ikke alltid full sats, og foreldre til barn med alvorlig autisme får det ofte ikke før barna er eldre.

    13. Ja hverdagen kan være krevende for de fleste med små barn, noe jeg vet godt siden jeg har barn fra før. Men nå har det seg slik at vi faktisk har et sykt barn, selv om han tilsynelatende ser frisk ut. Og derfor har vi også krav på denne støtten, som vi ikke får på grunn av feilbehandling, hvis vi skal tro på folketrygdloven.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg