Minstemann har fått en ny favorittsetning, og den starter alltid med hvorfor eller hvordan. 

Og ja, jeg er svært sjarmert over den superflinke lille gutten som gjør framskritt med språket, vi har jobbet lenge for dette. 

Men jeg skal også være ærlig å innrømme at når jeg får 700spørsmål før klokken seks om morgenen er jeg ikke så alt for villig til å svare. 

«Maaaaammmaaaa!»

Du må sove mer, det  er enda natt!

«Koffer det da?»

(Se for deg en veldig fornøyd treåring som sitter lys våken i sengen klokken 05:13, og en mamma som har blitt vekket minst 10ganger de ca 5-6timene hun skulle ha sovet!) 

Fordi klokken er 5, sov nå!

«Jamen mamma, koffer det?»

Fordi mamma trenger søvn og vil bli dritsur om hun må stå opp nå!

(Liten tenkepause på minstemann, som forsåvidt vet at mamma ikke er noen morgenfugel fra  før! Han må bare sjekke hver morgen for å være sikker!)

«Koffer det da mamma?»

(Et stort og veldig dramatisk sukk fra meg!)

Fordi jeg liker å sove, mye og lenge! 

(Enda en tenkepause fra arvingen!)

«Like pappa å sove?»

(Han som ligger å snorker ved siden av oss, og gir meg en gylen mulighet til å sove mer!) 

Nei, han pappa han like ikke å sove!

«PAPPA, koffer like ikke du å sove?»

Jeg snur ryggen til og legger meg godt til rette, storfornøyd med meg selv.