Så da ligger jeg her, utslått på sofaen og ser på alle lekene som flyter, på papirflyet som har kræsjlandet i en blomstervase og gråstein på stuebordet. Og jeg løfter ikke en finger, jeg lukker øynene og stenger ute rotet i et håp om at det på magisk vis vil bli borte. Kanskje det virker denne gangen…

Det er avlastningstid igjen, noe som for det meste betyr ekstra verdifull søvn. Men jeg har en ting å klage på, den usannsynlig godt brukte sengen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den har sett bedre dager for å si det slikt, etter tre ganske ekstreme år. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har måtte vaske madrasser og sengklær etter at minstemann har hostet opp alt mageinnholdet i sengen, bokstavelig talt. Den er smurt inn med snørr og tårer, for det meste minstemann sine. Og jeg kjenner tydelig at det er mer en stoff den er laget av, og om jeg skal ha håp om å ligge någenlunde behagelig må jeg ligge i midten. (Som desverre stort sett er opptatt av en eller to unger. ) Den en gang så hvite fargen er gulnet, og jeg tørr ikke tenke på hva som bor inne i madrassene som enda er igjen. 

Størrelsen er heller ikke helt optimal, spesielt ikke med tanke på at vi mest sannynlig må være tre i den i ganske lang fremtid. Så jeg må belage meg å sove på 15cm enda en stund…

Så for øyeblikket er det en ny, behagelig seng som står øverst på ønskelisten. Og gjerne en «jensen» slik at jeg enda kan påstå at det er jeg som eier den, og ikke min bedre halvdel. Men av en eller annen grunn må vi nedprioritere den, og for hver eneste måned vi skal legge av penger er det noe som krever pengene mer. Og det ser desverre dårlig ut med tanke på å kjøpe en ny, for det er andre ting som må komme først. Barna skal ha klær, minstemann skal ha ullklær, en ny komode må inn på badet i fare for at den gamle skal rase sammen over ungene, vi må handle et nytt klesskap og vi må betale alle regningene som dumper inn på nettbanken. (Ferdig med tiden de havnet i postkassen…) 

Det er faktisk så ille at jeg vurderer å dra innom en av byens butikker og prøvesove senger. Ser for meg at jeg ville sove veldig godt i alt bråket, jeg er jo tross alt vant til å slappe av med barn rundt meg. Å nå som de er borte blir det nesten litt for stille! Det går helt sikkert bra for betjeningen, det må jo selge senger når folk ser at noen ligger der og sover godt. Jeg lover å ikke snorke, men kan ikke love for at jeg ikke snakker. Men som regel kommer det ikke ut noe fornuftig, så det skal sikkert gå bra. 

Hvorfor kan jeg ikke bare få en seng?

Tenk for en lykke det hadde vært, en flunkende ny seng som ingen andre har brukt, som er helt fri for sengedyr og flekker. Som enda kan vises frem til andre og som gjør jobben sin på en god og behagelig måte! 

Jeg er helt sikker på at kavliteteten på det lille med søvn vi vanligvis får hadde blitt kraftig forbedret! 

(Ikke mye plass til meg og pappaen med andre ord…)