Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper.

Selv om jeg liker shopping, er handleturen langt fra så positiv som jeg kan få det til å høres ut. Det er helt klart at jeg finner mye glede i det, men også svært mye frustrasjon og sorg. Frustrasjon over at jeg ikke har en kropp som passer inn og sorg over at vi som samfunn ikke kan godta at alle må ha lov å være ulike. 

 

For hvert eneste plagg jeg prøver kjenner jeg motløsheten stige, og for hvert eneste plagg jeg må legge fra meg faller en tåre inne i meg. 

 

Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper. 

 

Jeg kjenner frustasjon vokse og jeg har mest lyst til å hate alle de rundt meg som finner noe som passer dem. 

 

Hvorfor skal det være så vanskelig å kjøpe inn noen flere størrelser?

For jeg er overhode ikke alene om min størrelse, vi er mange som har samme tankene og følelsene. 

 

Vi føler oss unormale, vi føler at vi må endre oss og selvbilde vårt brytes ned for hvert eneste plagg som ikke passer, for hver eneste plagg vi må legge fra oss. 

 

Jeg håper vi en dag kan få et samfunn som tar hensyn til alle, som tenker på de som ligger  utenfor de normale størrelsene. For jeg vil så gjerne være som alle andre, kunne velge klær etter smak og ikke etter hva som passer. Om jeg i det hele tatt er så heldig å finne noe. Jeg vil gå inn i hvilken som helst butikk å kjøpe meg det jeg ønsker, i den størrelsen jeg trenger. 

 

Men dette er en drøm, et håp som aldri vil hende. For så lenge vi ikke tar hensyn til at alle er ulike, vil vi heller ikke kunne endre måten vi tenker på. Vi vil for alltid dømme og vi vil alltid sette noen i en gruppe som kalles unormal. 

 

Og siden ingen vil være unormal, må vi endre oss selv for å bli godtatt. 

15 kommentarer
    1. Hei kjære deg. Jeg vet hvordan du har det. Ikke lett å finne bukser i alle fall. Trøstet meg med billige klær siden jeg kunne handle i barneavdelingen. De har jo noen med merkeklær i også 🙂
      Mager trøst, men lommeboken hadde det fint 🙂
      God klem fra meg :-}

    2. Veldig bra skrevet. Jeg synes faktisk det er sjokkerende hvor små de største klesstørrelsene er. Og klær passer ofte bare en fasong (formløs). Og det er jo ganske kjedelige for de av oss som har litt former!

    3. Har ikke det problemet lenger, men husker det godt fra tiden etter at jeg sluttet å amme eldstemann. Husker spesielt en episode da en kjekk fyr lo høylytt da jeg spurte om han kunne bestille en Levis bukse for meg i 25″ 34″. Det var vondt. Mange som påstår det er et luksusproblem, det er det ikke! Et lite tips… Acne har en del veldig smale modeller:)

    4. Jannike: Mamma til 2 gull: Prøvde meg på barneavdelingen, men fant ut at jeg er alt for lang O.o men om ikke annet passet jeg en shorts som kostet hele 30kroner og var sjokkrosa 😀 Så lommeboksen synes helt klart at det passet bra 😉

    5. Ine Camilla: Takk:) Eller hvor store klærne faktisk er, siden mitt problem er å finne noen i små størrelser som er laget for tynne jenter. Og det er sant at klærne ofte passer kun en fasong som er formløs, derfor henger det meste av klær på lår og mage. Og det er rett og slett idiotisk at ikke vi som veier mindre/mer en de normale str. skal måtte kjøpe klær vi ikke liker, fordi butikkene ikke tar inn flere størrelser. Vi sitter uansett med de samme følesene og håpløsheten, om vi er for “store” eller for “små” i forhold til det samfunnet har funnet ut er normalt.

    6. mandagsmamma: Ja det er rett og slett helt forjævlig å skulle bli møtt på en slik måte. Folk er tar så utrolig lite hensyn noen ganger. Og det er helt klart ikke et luksusproblem :/ Skal sjekke det ut, takk for tips 🙂

    7. Ja. Jeg har trent en del for å gå opp nå, så nå går det veldig greit. Men da jeg var ganske tynn så kjøpte jeg meg faktisk en genser i str. xxs som satt litt løst! Og jeg har og vært litt oppi vekt for lenge lenge siden, og da var jeg egentlig ikke så veldig stor at det gjør noe, men måtte likevel opp i de største størelsene. Og da husker jeg at jeg tenkte at jøss, hvis JEG må bruke så store størelser…hvordan kan det være for de som faktisk er litt tykke da?? Det må jo føles helt forferdelig.. :/ Men ofte har jeg merket at jeg skulle ha en annen størrelse, men det er ofte over skuldrene eller over hoftene det blir problemer da. Noe passer på lårene, men detter ned rundt hoftene og noe er motsatt.. blir sprø av det rett og slett! 🙂 hehe

    8. Ine Camilla: Ja det er ikke lett uansett hvordan man plages. Ekstremt irriterende å finne bukser som passer på hoftene, men som slenger rundt lårene, eller omvendt vil jeg tro. Hadde også en periode der jeg veide mye, og syntes også at L var liten på str ettersom jeg passet den. Mens jeg i dag tenker at xs er stor. Heldigvis finnes det joggebukser 😉

    9. Jeg anbefaler et sy-kurs. Er mange ganger jeg har tatt frem symaskinen å sydd om litt på klærne jeg har kjøpt i butikken. Gensere som er for lange, topper som er for “slæske” osv. Jeg vet ikke hvor gode venner du og symaskinen er jeg? Men kanskje du har en mor, mormor, eller andre i familien som er fantastiske sy-ere? 😀

    10. Julie Sofi: Hehe, du er inne på noe der. Men symaskinen hater meg virkelig, så alt jeg prøver å sy blir så dårlig at ingen ser hva det skal være :S Har ikke funnet noen i familien enda som er flink til den slags, vi er mer “strikkere” 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg