I går fikk vi et nytt familiemedlem, en liten grønn sak. Den hadde flyttet inn uten min tilatelse gjennom å henge seg fast i klærne til den største apekatten min. 

 

Jeg vet ikke hvor fornøyd jeg er med dette, men minstemann var veldig klar på at larven er og blir en del av familien vår. 

 

 

Den ble døpt «lille larve». 

 

«mamma, du surtrusa, du oppføre deg, lillelarve ikke sove aleina ute, den sove lamme meg!» 

(Av en eller annen grunn snakker minstemann veldig fint, imotsetning til vi andre som sier mæ og dæ eller æ.)

 

Jeg prøvde meg på å si at lille larve liker seg best ute, men da økte lydnivået på treåringen til et ganske ulevelig nivå og tårene strømmet. Tenk at mamma kunne være så slem med lille larve, jeg måtte jo forstå at den ble redd alene ute. Hallo, hvor umenneskelig kan jeg liksom være?! 

 

Etter litt om og men ble vi enig i at den kunne bo ute i en boks, og at den kunne få to poteter som mat, samt en hel del ugress som ungene mente var fine møbler. 

 

Men minstemann var ikke ferdig med at larve skulle sove alene ute, og jeg fikk beskjed om at han skulle sove ute sammen med larven. 

 

Det gikk en stund, så kom to lure gutter tassende inn i stuen. Jeg spurte hva de holdt på med, og det viste seg at lille larve var inne på besøk!!? For det er jo lov å ha besøk i det minste, for ingen av oss er allergisk mot larver. 

 

Etter noen runder ble vi til slutt enig i at den hadde det bra i esken sin ute, og at de kunne få leke med den i morgen. 

(Jeg tror egentlig larven var litt glad for det, og jeg håper virkelig den har overlevd natten! Ellers får vi en veldig trist og utrøstelig treåring i kveld.) 

 

Men jeg kan i det minste glede meg over at lillemann har empati og kan vise omsorg. Selv om jeg ikke er så glad i å huse småkryp av ulike slag. 

(Priser meg ofte lykkelig over at det ikke enda har vist seg å være slanger så langt nord som vi holder til, for de liker jeg virkelig ikke!) 

Og eldstemann viste tydelig at han er en smart unge, for han prøvde å bestikke meg med noen nydlige blomster slik at jeg skulle bli så overrasket og glad at jeg sa ja til å ha den inne…