Når barnet ditt ikke sover, og ingen ting hjelper.

Hvor ofte har vi ikke hørt at vi må endre våre vaner rundt søvn til minstemann, at vi skjemmer han bort og gjør oss en bjørnetjeneste når vi lar han få sove i vår seng. At det sikkert ikke er ubehag som holde han våken med dårlige rutiner. 

 

Vi har fått råd om å la han gråte, råd om å legge han tidliger/seinere, råd om å bytte rom, råd om å ha det varmt/kald, råd om det ene og det andre. Men hvordan skal alt dette kunne hjelpe når gutten ikke sover fordi han har smerter? 

 

Når jeg søker på søvnproblemer på nett finner jeg bare ting som omhandler rutiner/uvaner, aldri noe om medisinske årsaker til at barn ikke sover. Og jeg blir frustrert, for det må da være andre som har det som oss der ute. Jeg skulle så gjetne ønske at jeg kunne lese noe om hva det vil si å leve med barn som har søvnproblemer av medisinske grunner, og hva vi kan gjøre for å få en lettere hverdag. For nå må vi gå veien helt alene, vi må finne retningen selv. 

 

Guttungen er en liten tass som ønsker å sove, som blir glad når det er leggetid og han får muligheten til å legge seg. Han legger seg alltid i sin egen seng, og om han hadde hatt muligheten ville han vært en unge som sov lenge om morgenen. Når han våker om natten prøver han alltid å sove mer, men det sier seg selv at når den lille kroppen ikke finner roen går det ikke. Selv når han sover ligger han å vrir den lille kroppen, kaster seg rundt og er urolig. Ofte gråter han i søvne, og det skjærer i hjerte å høre den trøstesløse gråten. Jeg får så vondt av han, jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ta bort smertene. 

 

For å overleve lar vi han sove sammen med oss, vi lar han komme inn til vår seng og legge seg der når han ønsker. For jeg tror at omsorgen og nærheten har får gir han mer en om han skulle ligge ensom og alene i sengen sin med smertene. Han trenger å ha en trygg voksen sammen med seg, som kan holde rundt han og trøste. Om vi ikke skulle ha han sammen med oss måtte den ene av oss være våken hele natten, vi ville aldri få muligheten til å sove. I det værste periodene sover den ene av oss på sofaen, som regel pappaen. Så står han opp med guttene og jeg får noen sårt trengte timer søvn på morgenen. Vi vet aldri når han våkner, hvor mange timer søvn han får lov å ha i løpet av en natt, og de få gangene han sover mye blir vi bekymret og våkner. For da går tankene automatisk på om noe er galt, og vi må opp å sjekke at han har det bra. Det er ikke lett å leve med et barn som ikke har det bra, og vi håper og tror at det vi gjør er til det beste for han. Om han trenger nærhet skal han få det, om han trenger en våken mamma skal han få det og jeg vil aldri frata han tryggheten uansett hvor mange anbefalinger og meninger andre måtte ha. Alle barn har behov for omsorg, og noen trenger mer en andre. 

 

Så om du noen ganger kommer å forteller meg at det jeg gjør er galt, ønsker jeg at du skal prøve å gå i våre sko noen uker. Få kjenne på kroppen hva det vil si å leve uten søvn, å leve med bekymringene og se hvor vanskelig det er å ha et lite barn som ikke har det greit. 

 

Hverdagen vår handler om å overleve, om å dekke de primære behovene vi har og gi barna våre en oppvekst de fortjenere. Vi har gitt avkall på våre egene ønsker og tanker, og  er på ingen måte bitter for dette. Men jeg skulle ønske at andre kunne ha litt mer forståelse  for hvorfor vi ikke deltar så mye som vi gjorde før, hvorfor vi ikke er de beste vennnen og hvorfor vi er slitene. Jeg er glad for alle som ønsker og gi oss tips og råd, men det er lov å bruke hode og se hvorfor situasjon er som den er.

 

 


Tusen takk til alle dere fantastiske mennesker vi har rundt oss, som tar vare på oss og ser oss for de vi er, som ikke blir sinte når vi avlyser avtaler og som har forståelse for at vi aldri legger planer langt frem i tid. Vi ser dere og er evig takknemelig for dette. 

6 kommentarer
    1. dette hørtes fryktelig slitsomt ut. har dere vært hos nevrolog? jeg selv har i alle år hatt problem med å sove og da jeg var tjue fikk jeg nok av at legen mente jeg måtte ta i mot tunge medisiner, og ba han henvise meg til nevrolog for å finne ut grunnen. da kom nevrologen ut at jeg hadde en diagnose som kalles forsinket søvnfase syndrom. kroppen produserer melatonin til feil tidspunkt og man er derfor aldri trøtt ved leggetid og som regel forferdelig trøtt på morgenen og utover dagen… be fastlege henvise, de må gidder jo ikke ta iniativ selv… det er mitt råd 🙂

    2. Det høres forferdelig tungt ut. Å stakkars lille gutten deres som må leve med dette. Får virkelig håpe at dere får hjelp, at noen med samme problem kan ta kontakt med dere, kanskje fortelle dere hva som kan gjøre ting bedre. DU ER STERK ! Beundrer deg. Å beundrer sønnen din. Du er en så flink mamma. STÅ PÅ ! Skal krysse alt jeg eier og har for at dere vil få hjelp å at det er noen der ute som leser dette og vil hjelpe dere ! Krysser mine fingre og alt annet for at det ordner seg for dere. Dere er fine folk 🙂 Det er bra du deler slike ting for da kan du kanskje få mulighet til og treffe på andre som er i samme situasjon, og dere kan kanskje hjelpe hverandre, på en eller annen måte !
      BEUNDRER DEG SÅ UTROLIG !

    3. Kamilla haaland: Ja det er ganske slitsomt også 🙁 Det har vi vært, og lilleskatten er også under utredning. Men inntil vi får noen svar må vi leve slik. Men takk for råd, har prøvd med melatonin uten resultat desverre.

    4. Har fulgt bloggen i noen uker, etter at jeg leste om den på ei nettside. Håper de finner ut hva som er årsaken til problemene hans og at det fins en god behandling for han, slik at han slipper å ha så mye vondt. Jeg må si jeg er imponert over måten dere takler utfordringene på, at dere hele tida har fokus på barnets beste. Synes det er ei god løsning å la han få komme å sove i deres seng når han har så mye vondt, litt trøst og kos gjør det i hvert fall ikke verre.

    5. HanneM: Så koselig å høre at du følger bloggen min 🙂 Vi gjør bare vårt beste utifra de forutsetningene vi har fått. Og det føles godt å høre at andre synes vi gjør det på en bra måte, for ofte står vi der og føler håpløshet og frustrasjon. Da er det ekstra godt å kunne lese slike tilbakemeldinger. Så takk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg