Hva vil det si at vi har avlastning?

I dag skal jeg skrive litt om hva det vil si å ha avlastning til minstemann. (Har skrevet litt om det før, å det kan du lese her.) Som de som leser bloggen min fast vet, så er han syk og sliter med store smerter, noe som resulterer i veldig lite søvn og en veldig sliten gutt. For ca 1år siden fikk vi gjennomslag hos kommunen, og tildeligskontoret gav oss vedtak på avlastning. Til å bynne med hver tredje helg. Altså fredag klokken 1500 til søndag klokken 1500. Siden vi er så heldige at mamma og pappa kan gjøre dette, startet vi med det så fort som vedtaket var på plass. De får betalt gjennom kommunen for å passe han, slik at vi skal få muligheten til å “puste” og samle krefter for å stå i en serdeles krevende hverdag. Om du ikke har noen som kan avlaste dere, må du beregne å stå lenge på venteliste for ledige avlastningsforeldre. Det er desverre mangel på frivillige som tar disse oppgavene på seg, så svært mange har rett på avlastning men ingen mulighet til å få dette. 

På mange måter er det best for oss at mamma og pappa avlaster, for lilleskatten har ikke så lett for å tilpasse seg i overganger mellom de ulike tingene han skal. Han bruker også lang tid på å bli trygg på folk han ikke kjenner, og jeg ser for meg at det kunne blitt veldig vanskelig for han å skulle gi slipp på oss. Og det ville vært veldig vanskelig for oss også, for det føles ikke godt å skulle gi noen andre ansvaret for det mest dyrebare vi har. Så jeg håper at vi får fortsette med denne ordningen, og at vi ikke må bytte til noen som er ansatt gjennom kommunen. (Men jeg ser for meg at det ikke er så lett å finne noen som er villig til å ofre nattesøvnen sin og tilpasse seg våre rutiner.)  

Måten vi gikk frem på når vi søkte var at vi snakket med vår helsesøster og samlet sammen attester fra alle de ulike instansene vi hele tiden har kontakt med, dette la vi med i en søknad som ble sendt inn. Vi var uheldige og det tok veldig lang tid fra vi søkte til vi faktisk fikk hjelp, og på meg virket det som at søknaden bare ble liggende, og jeg ringte flere ganger for å etterlys svar. 

I vinter har minstemann være mye dårlig, og vi kom frem til at vi trengte mer avlastning, og denne gangen gikk det veldig fort å få det. (Og det var ikke lett å ringe å be om mer hjelp, for man vil jo helst klare alt selv.) Vi fikk 4 ekstra dager i måneden som vi kan fordele som vi selv ønsker, men vi har kommet frem til at det mest praktiske er å ha fast torsdag til fredag hver uke. Da blir det lettere for oss å forberede minstemann, og vi unngår at han ikke klarer omstille seg. Så det er på mange måter blitt en fast rutine. 

Siden eldstegutten min er hos pappaen sin annen hver helg, har vi valgt å tilpasse avlastningshelgene slik at han også er borte. Men siden vi bare har avlastning hver tredje helg, blir det en del romstering på helgene. Men vi har kommet inn i en god rutine, og minstemann takler det godt. 

Når minstemann skal ha avlastning, pakker jeg klær og doserer opp medisiner som han får med seg. Jeg skriver også liste for hvordan medisin skal taes, selv om jeg vet at mamma har god kontroll på dette. Vi har også valgt at vi kjører han i barnehagen på ukedagene, slik at det ikke skal bli vanskelig for han med overgangen der. En del av fredagene velger mamma å ha han hjemme, noe som er godt for han siden han ofte er veldig sliten etter en lang uke. 

Er de hjemme bruker vi alltid å komme innom en tur på lørdagen på dagen, men til å bynne med kunne vi ikke dette. Det ble for vanskelig for minstemann å se oss gå, men nå er han blitt vant til å være der, og ofte ber han oss om å gå hjem. Og selv om jeg ikke ønsker å bli nedprioritert, så er det fint å vite at han ønker å være alene med besteforeldrene, og at han ikke gråter når vi skal gå. 

Det er ikke like lett å skulle gi fra seg ansvaret for barnet sitt en liten stund, og jeg går ofte rundt med dårlig samviktighet. Men innerst inne vet jeg at om vi ikke hadde fått hjelp, ville vi blitt helt utslitt. Så de små pustepausene innimellom gjør også at vi setter mer pris på den tiden vi er sammen med ungene. Så nå klarer jeg å nyte helgene vi har for oss selv, og sover ganske godt om natten. 


(Bilde er tatt av ungene under et opphold på sykehuset.) 

Om du lurer på noe i forbindelse med det jeg har skrevet skal du bare spørre 🙂 Enten her eller i melding. 

16 kommentarer
    1. Hei. Fin blogg. Vi har å en lillebror som e syk å ikkje sover pga av smerter… :/ kjenne mæ såå igjen i d du skriv… har han nåkka diagnose? Vår har vcfs, å en del andre ting..

    2. Jeg kjenner følelsen din, jeg takket nei til avlsatning, nettopp på grunn av samvittigheten. Syns det er helt ret av dere å ha avlastning, slitne foreldre og barn er ingen god kombinasjon 🙂 Du er sterk som takler hverdagen med så lite søvn 🙂

    3. SiljeMerethe: Nei foreløpig har vi ikke diagnose på han, men vi håpe at vi etter hvert vil få noen svar. Om du tar kontakt med kommunen du bor i, vil dem kunne henvise dæ til dem som kan dette. Er litt usikker på hvordan det er andre plasser i norge, men av noen her i Tromsø som bare ringte til tildelingskontoret og sa at dem ønska å hjelpe. Så fikk dem info om ka dem måtte gjøre osv. Det blir jo på en måte en liten “ekstrajobb” som man har hjemme, for du tar jo imot ungen som om det sku være en av familien. Og det e veldig mange ulike barn og diagnosa, så noen har stort hjelpebehov, mens andre lite. 🙂

    4. malinshjerte: Ja, hadde sikkert gått en god del flere runder med meg selv om det ikek var for at han var hos mamma og pappa. Men for ungenes beste må vi hvile av og til, for i en vanlig hverdag har vi ikke muligheten til det :/ Takk, vi gjør vårt beste <3

    5. Vettu, æ får bare mer og mer respekt for dæ jo mer æ les.. Du e virkelig en supermamma, fordi du lytte te dine egne behov og hans behov 🙂 Det e så utrolig my likar å få den hjelpa man kan få, så man har energi te å vær foreldre i det daglige.. Du e kjempeflink, og æ håpe at folk ser at det ikke e skummelt å be om hjelp 🙂 Du e verdens beste mamma for gutten din <3

    6. Nina Marie: Takk søte du <3 Det va fine ord! Æ føle mæ vel ikke som supermamma, bare en mamma som gjør det ho kan før ungan sine 🙂 Håpe at åpenhet kan hjelpe andre i lignanes situasjona, for ingen tjene på å streve gjennom det aleina. <3

    7. Etter å ha gravd litt i hukommelsen kom jeg på hva bloggen din med håndarbeid heter. Tok turen innom og så. Jeg håper du får tid til å slappe av og kose deg med håndarbeid. Du er kreativ og flink 🙂

    8. Avlastning er alfa og omega når en har barn med spesielle behov. Er viktig for hele familien å kunne puste ut noen ganger. Har selv ei som blir 19 år nå med spesielle behov. Hadde avlaster til ho fra ho var 5-18 år, 6 døgn i mnd + 14 dager sommeravlastning. Nå har vi bare støttekontakt, men er fornøyd med det også. Venter dog på bolig, men ser desverre ut som om vi må vente noen år. Nyt frihelgene dine…Klem

    9. Viktig å ta imot den hjelpen man kan få når dere eri den situasjonen dere er ja. Er begrenset hvor mye et menneske orker. Man trenger å lade batteriene innimellom. Kjempe fint at dere har fått til en fin ordning og at foreldrene dine kan passe ham:) da vet du jo at han er i gode hender:)

    10. Anonym: Ja, det er viktig å kunne senke skuldrene noen ganger. Huff, det er så trasig at man må vente så lenge for å få hjelp, spesielt tjenester som bolig. Håper dere får det snart, til tross for dårlige odds:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg