Wow, endelig drømmestørrelse på puppene!

Jeg har lenge fundert over hvordan alle rundt meg har fått råd til kosmetisk kirurgi, og har innerst inne vært en smule sjalu. Det har seg nemlig slik at svært mange jeg ser har fått enorme pupper eller bryster for de som er litt finere på det. Og som de fleste kvinner er jeg selvfølgelig ikke fornøyd med de jeg har blitt skapt med, og drømmer stadig om at de skulle øke en størrelse over natten. Jeg er ikke den typen som er imot kosmetisk kirurgi, og tenker som så at folk må få lov å bestemme over egen kropp, uten at alle skal ha en mening om den. Men ikke snakk om at jeg skal gjøre det med meg selv, for jeg vil ikke påføre meg mer smerte en det som er overhode nødvendig. Det får holde med de to ungene jeg har presset ut av mitt private område og hullene jeg tok i ørene i mine yngre dager. (Og her snakker vi om en uskarp sikkerhetsnål som var svid med lighter, siden min kjære passer hadde mistet spissen sin.) Så det blir ingen operasjon for å pynte på meg selv med andre ord. 

Jeg hadde sikkert tenkt på en annen måte om jeg faktisk hadde store problemer med noe som teknisk sett kan endres på, men sist jeg viste finnes det ingen mulighet for å fylle kroppen med ekstra kroppsfett, så da får det heller være. 

Men tilbake til de store puppene!

Det har seg slik at jeg fikk en stor “aha” opplevelse under et sjeldent besøk på undertøysavdelingen. Det var på tide å bytte ut noen slitene brystholdere eller BH om du vil, og jeg gjorde store øyne da jeg oppdaget det som kalles wonderbra, om jeg ikke tar helt feil. (Igjen…) Det var innebygget puter som hadde samme størrelse som puppen min er i dag, og det er jo GENIALT!  Så for et par hundre kroner var denne fantastiske saken min, og jeg var snar med å komme meg hjem å bytte ut den gamle. Og uten smerter og en formue i penger gikk jeg opp flere puppestørelser, og jeg skal si deg jeg er fornøyd! (Den eneste gangen brystene mine har vært på denne størrelsen er etter to stykk barnefødsler, med melkespreng og andre ubehagligheter. 

Men desverre var lykken kortvarig, for til slutt må den av igjen. Og da henger de samme små plommene der, fornærmet over en kjip BH som gjemte dem helt bort. 

Heldigvis sier min bedre halvdel at det ikke har noe å si hvor store de er, og selv om jeg mistenker han for å ikke ha kjent så nøye på dem. MEN så har det vel heller aldri vært mannfolket som har sakt at pupper skal være store, det er vel strengt tatt vi kvinner som har disse tankene….

 

16 kommentarer
    1. Ja de er fine de der. Hvorfor kunne vi ikke få beholdt str vi hadde når vi ammet? Eller i det minste det man hadde før man ble gravid. Men men. Får ta det vonde med det gode. Det har tross alt kommet noe veldig bra ut av det 🙂

    2. Mamma til 2 gull: Ja bare vent til bikinisesongen kommer, skal helt klart finne meg en med minst like mye puter 😉 Synes å vi kunne fått de brystene vi hadde da vi ammet 😉 (Men helst uten melk!) Og det kom helt klart noe bra ut av det, så skal ikke klage så alt for mye, bare litt.)

    3. Gjør han ikke det på egenhånd altså? Neida. Skal ikke være så vrien.
      Det er snart lørdag. Nå skal jeg kose meg med indisk musikk og påskekake.
      Ha en trivelig kveld videre frue:)
      – Karl

    4. telencephalon: Hehe, joda men ettersom han er mer fasinert av andre deler av meg så er ikke puppan han føst nevner 😉

      Ha en super natt, kos deg med musikken og kaken 🙂

    5. He he! Jeg er glad for at min mann ikke er puppemann! Mine har mest av alt blitt litt flate. Et lite tips: legg aldri et speil på gulvet og len deg over (uten klær) for å sjekke ut hvordan puppene ser ut i visse situasjoner. Det må du aldri gjøre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg