Noen dager hadde det vært best å holde sengen, ikke for min egen del men for alle andre som er nødt til å sosialisere seg med meg. For etter en natt med to unger som har funnet ut at de skal være våkene, er jeg trøtt og grinete. Vanligvis er det bare minstemann som våkner og krever mammas oppmerksomhet, noe jeg er ganske vant til etter tre år. Men når storebroren også finner ut at han skal våkne, utenom tidspunktene til broren blir det mer krevende. Så etter fire-fem runder med jeg må på do, jeg er tørst, jeg er redd, jeg får ikke sove osv mistet jeg mote, men siden jeg ikke hadde muligheten til å krype under sengen å gjemme meg, holdt jeg ut. Å med det samme storebror sovnet, så fant minstemann ut at han skulle våkne, og vi hadde det gående igjen. Så til sammen har jeg vel kanskje sovet fire timer, noe som danner et dårlig grunnlag for resten av dagen.
Og du vet at det blir en dårlig dag med det samme du åpner øynene, og det hele forsterkes når du går ut av sengen og trår på en legokloss. (Som egentlig er strengt forbudt å drasse inn på mamma og pappas soverom…) Jeg hinker ut av soverommet og lirer av meg noen gloser som overhode ikke passer for en småbarnsmamma. Det jævla lille torturinstrumente skulle vært ulovlig, for jeg kan ikke tenke meg til noe som er værre. (Velger å ignorere tanken om at avbrutt søvn er en godt kjent måte å torturere folk på..)
Når jeg endelig når badedøren oppdager jeg at den er åpen, noe som betyr iskaldt bad. Og jeg kjenner frustrasjon vokse innerst inne i magen, for nå blir i alle fall dagen et mareritt. Jeg har fortsatt ikke fått opp øynene såpas mye at jeg oppdager vannet på doringen, så jeg slenger meg ned og aner fred og ingen fare. Jeg kjenner det våte, og tenker automatisk at en av guttene har vært uheldige. (Jeg sjekket etterpå, det var vann etter en aldri så liten “vannlekasje” fra vasken. Minstemann har funnet ut at han skulle stelle seg selv, og har lekt med vaskeklut og vann…du kan tenke deg til skadeomfanget om du har vært i nærheten av en aktiv treåring som skal gjøre alt selv!)
Så etter et kaldt og vått dobesøk finner jeg frem dagens antrekk, og for å si det sån jeg havner ikke i et moteblad med det første. Jeg river ut den føste treningsbuksen jeg ser fra skapet, pluss skjorten som ligger øverst. Så får det bare være at fargene ikke stemmer. Ikke verdens fineste klær vil klare å forbedre humøret mitt.
Jeg tasser ut i stuen, og oppdager at nå er regnet kommet. Og selvfølgelig har jeg mange ting jeg må gjøre på dagen i dag, noe som mest sannynlig betyr at jeg vil trø meg våt i løpet av dagen. For støvler blir for kaldt, og de andre skoene synes det er helt greit å slippe inn vann. Og jeg skal ikke bynne på katastrofen som venter meg når guttene skal hentes, for desverre lages ikke uteklærne for at de skal tåle ekte nord-norsk vinter. Så i kveld vil bade være fylt av våte, stinkende uteklær.
Etter de vanlige diskusjonene om matpakker, påkledning og div andre verdensproblemer er guttene klare. Og jeg sender dem med pappaen, så får han levere i dag. Ikke snakk om at jeg vil møte på noen andre en de i familien de neste timene, så ondskapsfull er jeg ikke. Jeg skal synke ned i sofaen og småsove litt før jeg må gjøre meg klar til møte litt senere, med en boks cola og macen i fanget.
